Til Danmark med den nye båtens utstyr.

Einar Aasmul

 

Endelig har vi fått en dato for ferdiggjøring av vår nye Bavaria 37C. Fredag 28. juli skal den være klar til levering.

Når en båt skal seiles så langt som fra Aalborg i Danmark til Bergen trengs det litt utstyr. Redningsflåte, sengetøy, personlig sikkerhetsutstyr som flytevester, redningsvester osv skal være med.

Randi og jeg bestemmer oss derfor å fylle opp bilen med og frakte dette ned til Danmark.

For den nette sum av kr. 2000,- fikk vi leie en redningsflåte fikst pakket i en bag.

 

Med full bil setter vi fredag 21. juli kursen for Kristiansand. Vi regner med at det skal være greit å få plass på fergen over Skagerrak.

Det går en ferge kl. ca kl 17. Vi hadde håpet å rekke den, men ser snart at dette er for optimistisk. Vi tar derfor sikte på neste båt som skal gå kl. 19.

Setesdalen er lang. Det er noen år siden vi har kjørt her. At den er lang husker vi, men at den er så lang er gått ut av vår erindring.

 

Vi kommer derfor noen minutter for sent til overfart i dag. Hadde vi vært bedre kjent og kjørt rett inn på terminalen hadde det muligens gått.

Det er ledig plass på båten som skal gå kl. 8.00 neste morgen

 

Vi kjører opp langs inngangspartiet til Radisson SAS Caledonien Hotel i Kristiansand. Det skal bli godt å få parkert seg på et hotellrom etter en lang kjøretur. Men nei, vi er nok altfor optimistisk. Alt som finnes av husrom i Kristiansand og nærmeste omegn er besatt. Nedslående beskjed. Randi rusler ut fra hotellet nedslått og fortvilet. Hva skal vi finne på? Det er noen år siden overnatting i bilen var en akseptabel løsning .

På vei ut fra hotellet fikk Randi tips om noe som het Kristiansand ferieleiligheter. Hun ble advart om at det var et særdeles dyrt alternativ.

På den oppgitte adresse satt en mann i hektisk aktivitet. Han avviklet køen av fortvilte overnattingssøkende med beundringsverdig ro. Vi tok til takke med en leilighet som hadde sengeplass til 6 personer midt i sentrum. For den nette sum av kr. 1700,- fikk vi utlevert nøkkel. Summen skulle dekke leie, vask og sengetøy.

Leiligheten var fin den. Hvis vi skulle være her på ferie, og var en familie på inntil 6 personer. Alt som trengtes av boutstyr var på plass. Vaskemaskin, fryseboks, oppvaskemaskin, tørketrommel, alt!! Men for oss som bare skulle ha et sted å overnatte ble dette en særdeles dyr løsning.

 

Kvelden før hadde vi undersøkt hos Color line og Fjordline om mulighetene for overfart fra Danmark søndag. Svaret hos begge: alt fullt ingen mulighet til skipsleilighet til Norge medbringende bil.

Løsningen blir antagelig å prøve oss i Fredrikshavn for overfart til Gøteborg, eller hvis dette ikke går, kjøre den lange vei via København og Øresundbroen.

 

Kl. 2 på natten blir vi vekket av at en tekstmelding tikker inn på mobilen. Bente og Erik er på seiltur rundt Feie. De er blitt orientert om våre problemer med å få bestillt retur fra det ”deilige Danmark”.

Det er Bente som har kommet på at et fergeselskap som heter ”Kystlink” trafikkerer Hirtshals – Langesund. De har undersøkt og fått opplyst at de åpner for billettsalg kl. 7. neste morgen.

 

Presis kl. 7 neste morgen ringer jeg Kystlink og får bestilt billetter fra Hirtshals kl 13 søndag. Vi er altså sikret retretten på en noenlunde tilfredstillende måte.

 

Kl. 7.30 kjører vi inn i køen av den store horde av kjørende turister som skal til de forjettete land på andre siden av Skagerrak.

 

Frokosten på ”MS Prinsesse Ragnhild” står ikke tilbake for noe av det vi har sett på de mest luksuriøse hoteller. Det smakte ekstra godt etter viderverdighetene dagen før.

 

Lørdag 22. juli kl. 13 ankom vi Hirtshals etter en særdeles behagelig overfart.

 

Kl. 14 stanser vi utenfor LP Yacht  (Lars Pedersen Yacht) i Mou, en landsby ca 25 km. Øst for Ålborg.

 

Vi ble tatt veil imot. ”Sjefen” på verftet, Karen, konen til Lars Pedersen, viste oss om bord i nyebåten. Det som møtte oss var ”et virvar” av ledninger, åpne skott og løse deler. Her var tydeligvis aktiviteten på topp. Karen forsikret oss om at alt var under kontroll og at båten ville være klar til levering neste helg.

 

Hun fant frem en liten container til oss som vi fylte med det vi hadde med oss. Like ved siden av oss sto en lignende container. Vi ble fortalt at det var folk fra Oslo som nettopp hadde vært der i samme ærend som oss. Det var de som skulle hente 50 foteren som ble utrustet side om side med vår 37 foter.

 

Tilbakereisen skulle nå planlegges. Vi skulle som kjent være i Hirtshals kl 13 neste dag. Karen ble konsultert og bedt om hun kunne anbefale et trivelig sted med kort avstand til Hirtshals hvor vi kunne tilbringe lørdagskvelden og få overnatting til søndag morgen. Hun ringte til Hotell i Sæby, en liten by ved Kattegat-kysten, ca 1,5 times kjøring fra Mou. De hadde ledig rom. Etter en kort kjøretur til Egense ble vi fraktet over til Hals, på den andre siden av innløpet til Limfjorden. To små bilferger gikk i pendelfart over det smale sundet. Overfarten tok knappe 5 minutter. Siste gangen jeg reiste med bilferge i Danmark, i 1985 under et studieopphold i Viborg, var fergene gratis. På vei mot fergen holdt jeg derfor foredrag for Randi om det fortreffelige Danmark som hadde forstått at bilferger var en naturlig del av riksveiene, og at de derfor naturligvis skulle være gratis.

Stor overraskelse. Så langt i fra å være gratis, den korte turen over Limfjorden kostet kr. 80 danske kroner. Så har altså den ”norske” tankegangen smittet over til ”det deilige Danmark”.

Restauranten Havkatten på kaikanten i Hals hadde tilbud på tre retters middag denne dagen. Kr. 150 d.kr. for forrett, hovedrett og dessert kan la seg høre. Når maten i tillegg smakte utmerket lot vi oss sjarmere av dette stedet hvor vi kunne skue inn i Limfjorden og ut i det sterkt trafikkerte Kattegat. Et trettitall lystbåter, de fleste av dem seilbåter, passerte på den korte tiden vi satt og nøt vårt utsøkte måltid.

Ca en time senere var vi installert på et hotell litt i utkanten av sjarmerende Sæby. Sentrum av Sæby består i all hovedsak av havnen. Alle havner i Danmark er etter sigende kunstige havner. De består av faste og flytende brygger innenfor solide moloer. Et trangt innløp er merket med røde og grønne lykter som kan sees langt til havs. En merkelig maritim verden for oss som er vant til helt andre og mer ”naturlige” havneforhold. Men trivelig later det til å være. Det er trangt om plassen, men alle later til å befinne seg vel. Her er båter av alle størrelser og ”prisklasser”.

En ting har småbåthavner felles uansett i hvilket land de ligger. Den store horde av mennesker som går langs kaiene og ser. De ser og drømmer. Helt usjenert kan de stoppe opp og bare se. Dette er noe båteierne bare må finne seg i. Kanskje er mange av de nysgjerrige selv båteiere som er på vandring for å se på og drømme om en båt som er 3 fot større enn den de selv besitter.

Her på østkysten ut mot det blide Kattegat er det badestrender så langt øyet rekker. Selv har skribenten aldri forstått hva som er så attraktivt med møte mellom land og hav som kun består av sand. Særlig spennende og naturskjønt kan det vel heller ikke sies å være. Men eksotisk er det, så forskjellig fra det vi er vant til hjemmefra.

Dette var nok grunnen til at Randi ikke var sen om å sette skoene pent fra seg og vasse rundt mens sand og salt sjø kilte henne mellom tærne.

 

Neste morgen forlot vi Sæby litt tidlig. Vi skulle være i Hirtshals ca kl. 12.00, ca en time før Kystlinks ferge skulle forlate den travle fergebyen med kurs for Langesund i gamlelandet.

På vå vei nordover passerer vi havnebyen Fredrikshavn. Etter en knapp time nærmer vi oss Skagen. Siste kvarteret kjører vi langs en tett befolket campingsplass. Det er tydelig at dette er danskenes feriested. Dette merker vi også inne i selve byen. Det er svært mange turister som rusler langs havnen, i gatene og i byens shoppingstrøk. Hvis det hadde vært litt mindre trengsel ville nok Skagen fremstått som en særdeles sjarmerende by, med lave koselige hus, brolagte gater og en havn som virker særdeles velholdt. Innbydende restauranter med fristende menyer basert på sjøens fristelser mangler det heller ikke på. Men nå har vi liten tid. Vi må krysse over Nordjyllandske amt. Her i Danmark er jo veiene så fine og behagelige. Det er derfor ingen sak å rekke frem til Hirtshals i tide. Hadde bare fergen vært like presis som oss. Forsinkelsen på ca 1,5 time ser ut til å være det normale for dette rederiet.

 

Overfarten var grei nok. Ca. kl 19.30 kjører vi på land i sjarmerende Langesund. Vi ringer og bestiller overnatting på Best Western Gyldenløve Hotell på Kongsberg der vi ankommer ca kl. 22.

 

Mandagen går med til turen fra Kongsberg til vårt hjemlige Alversund. Allerede på fredag skal jeg av gårde igjen. Men da skal jeg følge Color Line’s Prinsesse Ragnhild tilbake til Hirtshals sammen med Erik og kollega Svein Ellingsen. Sammen skal vi seile den nye båten hjem.