Hvorfor ikke glede seg ?

Einar Aasmul

Menneskenes historie handler om de som fikk anledning til å være mennesker. De som ikke var opptatt med å skaffe seg det daglige brød, ved fysisk å dyrke, fangste eller drive annen form for arbeid. Historien handler om de som fikk bruke sine skapende evner. Til å male, skrive, lage musikk, tenke, filosofere, herske, krige og erobre.

Historien handler ikke om de som var slaver eller arbeidere. Slaver og arbeidere var nødvendig å ha for at menneskene, de det ble skrevet historie om, skulle få utvikle seg, leve og ha det godt.

For å rettferdiggjøre at noen arbeidet, og noen levde som mennesker ble det utviklet hensiktsmessige ordtak og leveregler. "Lediggang er roten til alt ondt",  "Arbeidet adler mannen".

Religionsutøvelse ble tidlig tatt i bruk som instrument for å holde massene på plass slik at de kunne gjøre nytte for seg. Noen ganger kan en komme på den kjetterske tanke at dette har vært  hensikten med religionen. Nemlig som instrument for herskerne til å få mest mulig nyttig arbeid ut av arbeiderne og slavene.
Kan dette være årsaken til den synkende interesse vi i dag ser for religion, særlig i den vestlige verden?
I dag har verden skaffet seg mekaniske og elektroniske slaver i den grad at det ikke lenger er nødvendig med så store ressurser for å holde arbeiderne på plass ved arbeidsbenken.
 

Vi reagerer med angst for det nye. Vi tror at fordi de nye elektroniske og mekaniske slavene tar jobbene fra oss, tar de samtidig menneskeverdet fra oss. Vi er opplært til å tro at arbeid gir oss menneskeverd.

De konservative militante kretser i kvinnesaksbevegelsene går så langt at de setter likhetstegn mellom kvinnefrigjøring og deltagelse i lønnet arbeid.

Det vitenskapelige miljøer støtter opp om de konservative oppfatningene. Samfunnsviterne, de som har utdannet seg til å forklare hvordan og hvorfor samfunnet er slik det er, forteller oss hvor skadelig det er, ikke å delta i lønnet arbeid..

For å få en ide' om det som kommer til å skje, er det nok å kaste et blikk bakover i vår nære historie. For 100 år siden var 50% av landenes befolkning opptatt med å produsere mat til seg og resten av befolkningen. I dag  klarer 8% av befolkningen jobben med å brødfø seg selv og resten. Og ikke bare det, samfunnet må legge restriksjoner på landbruksproduksjonen for at det ikke skal produseres for mye, og/eller at ikke prisene skal bli for lave og ubekvemme for bøndene. Pga. at bøndene har skaffet seg maskiner, mekaniske "slaver", er behovet for menneskelig arbeidskraft redusert.
Da denne utviklingen pågikk hørte vi lite om at dette ville få negative konsekvenser. Tvert imot var det bare godord å høre. Mange mennesker ble frigjort fra umenneskelig slit og lidelser.
De som ble "arbeidsfrie" i landbruket, fikk arbeid i den ekspanderende industrien som vokste frem.
Når det samme skjer i dag, at slitsomt, kjedelig rutinearbeid i industrien, blir unødvendig fordi maskinene overtar, blir det oppfattet som en ulykke å bli arbeidsløs og slippe slitet.

Arbeidsløs, smak på ordet, si det en gang til. Hva innebærer det. Er det egentlig et negativt begrep ?
For, hva er det vår teknologiske utvikling har gått ut på?
Den teknologisk utvikling har stort sett gått ut på å avskaffe arbeid, gjøre oss arbeidsfrie. Frigjøre oss fra rutinearbeid, arbeid som gjentas og gjentas og som ikke krever kreativt initiativ for å bli utført.

Til å begynne med var drivkraften i denne utviklingen å gjøre arbeidet lettere rent fysisk. Den underliggende drivkraften var vel den samme som nå, nemlig at den som betalte for arbeidet fikk mer igjen for pengene.
Senere er det økonomiske motivet blitt mer synlig. Ved å erstatte mennesket med maskiner, øker profitten. Årsaken er selvfølgelig at menneskelig arbeidskraft, økonomisk ikke kan konkurrere med dagens svært avanserte produksjonsutstyr.
Vi kan altså fastslå at industrien er i ferd med å forandre seg på samme måte som landbruket i tidligere tider.
Vi sier at vi er på vei inn i "Den postindustrielle tidsalder".

Hvorfor er vi ikke glade for utviklingen ? Tenk på alle de menneskene som nå slipper å stå tidlig opp, gå i et arbeid som føles som et ork. Stå å trekke i det samme håndtaket hele dagen, løfte samme gjenstanden ut av en kasse og inn i en annen, dag ut og dag inn. Alle samfunnsviterne, som sier at det er en ulykke å bli arbeidsledig, hvordan ville de like å ha et slikt arbeid? Hva med politikerne som vil oss vel ? Hvorfor er det ingen som gleder seg ? Istedenfor å glede seg sier politikerne at vi må skaffe flere jobber. Hvorfor skaffe flere jobber når maskinene gjør arbeidet for oss. Kan det være fordi det er noe i veien med tankene våre, eller holdningene våre ? Kan det tenkes at vi ikke har oppdaget at vi har fått nye muligheter ?

Samfunnet har alltid vært i forandring. Noen ganger er forandringene så store og går så fort at man i ettertid har betegnet det som en revolusjon. Vi er kanskje ikke oppmerksom på det, men teknologien er i ferd med å påføre oss en revolusjon. Denne revolusjonen ser ut til å medføre at vi alle kan få anledning til å fungere som mennesker. Dvs. at vi får en helt ny mulighet til å velge om vi vil gå ut i lønnet krevende kreativt arbeid, som det alltid vil være marked for,  eller om vi vil utnytte andre og kanskje vel så verdifulle personlige ressurser.

Når arbeidet som skal gjøres , blir gjort. Når verdiskapningen foregår til tross for at menneskene frigjøres i produksjonsprosessen. Hva er det da som hindrer oss i å glede oss over utviklingen ? Er det herskeren i oss, og blant oss, som er redd for å miste kontrollen ?

Tilbake til oversikt over artikler.        
Tilbake til hovedside.