Den heter "Brum-brum" !!

Han liker seg godt i farmor og farfars "Brum-brum". Da kommer det som farmor kaller "kongesmilet" frem. Et smil som ikke er ment for publisering, men et smil som gjenspeiler en indre fryd. Og som bare oppdages av de som har innlevelsen og  evnen til å sette seg inn i det de tror er tankene til en 16 måneders "guttunge", som etter det farmor sier: "er i sin beste alder".
Språket hans har sin egen logikk. Det som farfar kaller bil, heter egentlig "Brum-brum". Fornuften, for ikke å si logikken i språket er så klar at farfar føler seg fristet til selv å bruke dette navnet når han leverer inn doningen til dekkskift. Men han våger ikke. Han er ikke 16 måneder og fri til selv å kalle tingene for sitt naturlige navn. Nei, farfar må kalle tingene for det som er bestemt, selv om dette navnet er aldri så intetsigende og ulogisk. Og att på til prøver farfar å få "guttongen" på andre tanker og kalle "Brum-brumm'en" for bil. Han må jo oppleve oss som litt "ulogisk", noe han gir uttrykk for innimellom. For hvis vi kan kalle en hund for "Vov", en sau for "Bæ", en ku for "Mu", hvorfor skal ikke da en bil hete "Brum-brum" ?.

Tilbake "farfarsiden" med link til flere betraktninger om det å være farfar, og det å oppdage verden.
Tilbake til hovedside.