Det forunderlige språket !

"Kan du si' "farfar", Ole Martin"? Det ligger mye håp i stemmen til farfar hver gang han spør. Når vi treffes lyser ansiktet opp i et stort smil. Armene strekkes frem og han skal "opp". Foreløpig er det hans måte å si "hei farfar". Det er et litt vanskelig ord det der "farfar", så det får greie seg med "brum-brum" når vi snakkes i telefonen og han blir klar over hvem som snakker inne i det forunderlige telefonrøret. En innretning som forøvrig kalles for "mamma". At han kaller telefonen for "mamma" forteller kanskje litt om hvor ofte mamma ringer hjem når lengten etter "bossien" blir for stor. I et hektisk sykehusmiljø eller under forelesningene på sykepleiehøyskolen er det ikke sikkert at tankene alltid blir konsentrert om det faglige.

For en 16 måneder gammel "guttongen" er språket noe nytt og forunderlig. Når farmor litt misunnelig får høre at han nå sier "mommo", finner vi lett en rasjonell forklaring på fenomenet. "Det er jo mye lettere å si mormor, det ligner jo på mamma". Bare vent så klarer han "famo" også !

Båt har han sagt "lenge". Det uttales forresten "bått", Det var farfar som først registrerte interessen for sjø og båt. Håper at den interessen holder seg utover det rent språklige. Forresten er det ikke mange som har tilbrakt deler av ferien sin i båt, bare tre uker gammel. Det gjorde "guttongen" i fjor, den legendariske sommeren 1997, da han og mamma og pappa tilbrakte noen dager i "Randine" mens den lå på Vinnesleiren. Det ble noen turer på "bøljan blå" når pappa førte "skipet" over  Bjørnefjorden. Nå er det ikke sikkert at han registrerte noe særlig av sjølivet, men han fikk det nå inn sammen med morsmelken.

"Hei" kommer rett som det er, og til både den ene og den andre. Når han retter blikket mot farfar og sier "hei" blir høstdagen plutselig litt lysere og triveligere.

Når vi skal skille lag sier farfar sin vane tro "ha det", men guttongen svarer konsekvent med "nana". Det har han nemlig lært av mamma og pappa, og det er det som gjelder.
Alt vann, enten det er innendørs eller utendørs heter "bade". Han en flittig badegjest i den fine røde baljen i Krohnenggaten og i badekaret hos farmor og farfar. Og tar vi ikke mye feil plasker han lystig også i "mommo" og morfars badekar.
Utendørs "bade" er det mye av nå i oktober og november. Den eldre herren i byparken fikk seg litt av en overraskelse da han hørte en kraftig klar ytring om å "bade". Det var "guttongen" som sammen med farfar var på safari rundt lille Lungegårdsvann i Bergen sentrum. En riktig sur og utrivelig søndags ettermiddag. Farmor, mamma og pappa satt varmt og godt i festsalen på Hotell Norge og bivånet en auksjonarius som annonserte ut mer eller mindre "ekte" antikviteter. Den eldre herren var som sagt overrasket, og ikke lite imponert av krabaten som ville uti til endene og måkene. "Hørte jeg riktig, sa barnet at han ville bade? Det må være litt av en "rabbagast".

At noen gjenstander er varme fikk han tidlig lære. Han har laget sitt eget ord. "Wauf" er et ord som sier det meste om fenomenet varme. Slik farfar tolker det, består det av ordet varm, som han hører både titt og ofte, og det faktum at de fleste varme ting skal blåses på.

Ball, uttales med tykk L, nesten som ekte Fredrikstad dialekt. Når han er på besok i Alversund er det farmor som har hånd om fotballtreningen. I det siste har han vist klar fremgang. Pappaen mener at han snart skal kunne sende av gårde "Flopasninger".

Det siste nye ordet som ble registrert før dette gikk i "trykken", kom etter en heller hektisk tur til Natlandstoppen i en stor svær "brum-brum". Det var så mye folk inne i "brum-brummen" at han hadde mer enn nok med å si "hei" til alle som så på ham. Hjemme pekte han på bildet av bussen utenpå ruteheftet og sa: "bått". "Nei" sa pappa, det der er en buss". "Buss" kom omgående, så nå er det ordet også i boks.
 

Tilbake "farfarsiden" med link til flere betraktninger om det å være farfar, og det å oppdage verden.
Tilbake til hovedside.